Tur til Trollgarden

- fjelltur, langtur

Turen gikk tilbake til Ryfylke for å besøke Trollgarden, en steingard av kampesteiner som trollene i Hjelmeland bygde i fordums tid.

En lang, smal og svingete grusvei ledet inn til startstedet på Funningsland. Parkeringsplassen så nylaget ut. Bare én bil der fra før. Sola skinte, det var varmt og fint, som det skal være om sommeren. Traktorvei i starten, men kom raskt over på T-merket sti. Frodig løvskog omfavnet stien mens den passerte Kaldavatnet og steg oppover Kaldavasslia.

Over fjellheia

Som i går skyet det gradvis over. Ingen fare for regn, men det ble ikke så mye sol som jeg håpte på. Måtte nyte de gløttene som kom. Skogen ga slipp på toppen av lia. Bare snaufjell herfra. Terrenget fortsatte å stige til jeg kom opp på Kyrkjegardsheia. God utsikt vestover på vei opp. Lett gange videre på flate berg og lyngklatter. Stien var ofte ganske svak, men den var godt merket med T-malte nødlinger.

Passerte ei lita hytte med en utedo som innbød til å gjøre sitt fornødne et helt annet sted. Den halvveis sammenraste varden på Verkvelvheia kom til syne like etter. Den måtte jeg hilse på og tok en kort avstikker bort. Varden står 816 moh. Fin utsikt selv om fjellheia rundt er nokså flat. Gullingen og Reinsnuten markante i nord, Fjellsenden og Brendeknutane i sør og øst. Trollgarden kunne skimtes nede på Kvivassheia. Et godt stykke igjen å gå ennå.

Trollgarden

Slak nedoverbakke mot Kvivatnet. Noe mer kupert i det terrenget begynte å stige igjen. Det lå snøfenner i enkelte bergsøkk, men trengte bare krysse en av dem. Jeg tok ikke av mot Trollgarden med en gang. I stedet fulgte jeg stien opp mot knaus 870 og tok av der for å få utsikt ned til steingarden. Fine svaberg å gå på ned mot den underlige steinslangen.

Trollene som har bygget Trollgarden må ha vært både store og sterke, for mange av steinene var digre. Høyde og bredde på steingarden varierte, den hadde også hull noen steder, men de har lagt ned et godt stykke arbeid her. Jeg gikk et stykke oppover langs steinene og hadde rastepause med vid utsikt mot Kvivatnet og den flate Kvivassheia. Fikk til og med en god del sol under pausen.

Retur

Etterpå fulgte jeg steingarden nesten helt ned til Kvivatnet. Måtte selvfølgelig klyve litt i den underveis. Det er jo obligatorisk. Jeg kom ned til et lite skar hvor jeg oppdaget et par nødlinger. Svak sti ledet gjennom skaret til ei vik i sørenden av Kvivatnet. Her stod det ei bu som var så lita at det så mest ut som en utedo. Prøvde å finne sti videre, men ikke godt å si om det var et svakt tråkk eller innbilling. Gikk opp til et nytt skar, hvor jeg fikk øye på flere nødlinger. Disse ledet opp langs skaret tilbake til merket sti.

Derfra fulgte jeg samme rute tilbake. Totalt var det en drøyere distanse enn jeg så for meg. Det slår meg alltid hvor mye lenger og større alt er i virkeligheten enn når man studerer det på kart. Turen endte på 22,5 km. Skydekket tetnet til mot slutten. Da jeg snørte av meg skoene ved bilen, kom de første regndråpene. Det plasket ned da jeg forlot Funningsland. Godt jeg slapp å få dét i hodet oppe på fjellet.