Tur til Gloppenuten

- fjelltur, topptur

Etter gårsdagens utskeielser var tanken å ta en kortere tur i dag. Det ble med tanken. Turen gikk til Gloppenuten i Gjesdal, men med en aldri så liten vri i rutevalget.

Starten gikk nemlig ikke fra Brekko, som er det vanlige startstedet. Jeg startet fra Madland og la returen over Harafjellet og ned Litle Gloppedalen, slik at det ble rundtur av det.

Det var litt kjøligere enn i går og overskyet da jeg startet. Jeg krysset Gloppåna nær Gloppevatnet og fant en svak sti som tok meg rundt Mjååsen. I Grunnesdalen kom jeg inn på traktorvei som jeg fulgte videre oppover til den gikk over i god sti.

Mens jeg trasket oppover lia, åpnet skydekket seg og sola kom fram. Stien munnet ut i turveien fra Brekko. Derfra fulgte jeg den vanlige ruta helt ut til Gloppenuten. Som i går var lufta forholdsvis klar og utsikten upåklagelig. Madland, Brekko, Vådlandsknuten, Bukkafjellet, Ålgård, helt ut til havet. Det blåste kaldt på toppunktet. Satte meg i le og hadde en kort rastepause.

På ferden tilbake over fjellryggen stakk jeg oppom den andre nuten, som faktisk er like høy som selve Gloppenuten. Tok også en tur bort til det rektangulære hakket i berget nær det lille tjernet og kikket ned til Gloppevatnet.

Før nedstigningen til Storavatnet svingte jeg ut av stien og inn i skaret som krysser nordenden av Harafjellet. Passerte ei snøfonn i østenden av skaret og fortsatte ned i Klaubekkdalen. God utsikt mot Tverrfjellet på vei ned.

Fulgte den lille dalen innover nesten til endes, hvor jeg svingte opp ei kneik og over sørenden av Jolifjellet. Her kom Vinjavotna til syne i retning Veen. Gikk så ned lia og kom inn på den merkete stien i Vinjakrærne. En helt grei rute. Ingen sti, men heller ingen vanskelige partier.

Med god sti under sålene gikk turen radig nedover den vakre dalen mot Gloppevatnet. Enn så lenge er ikke heiagraset blitt helt grønt. Det kommer til å bli enda finere i dalen etter hvert. Sjiraffvarden ved Gloppevatnet stod fremdeles. For første gang la jeg merke til hvorfor. Steinene er tredd på metallstang. Ikke balansekunst, altså. Artig innslag likevel. Siste stykket gikk uten nevneverdigheter og nok en fin tur var i boks.