Tur til Homsknuten

- fjelltur, topptur

Ny helg, nye turmuligheter. Homsknuten i Strand har tiltrukket seg oppmerksomhet under tidligere turer i området. Fjellet viste seg å være en skikkelig utsiktsperle.

Startet fra Fureneset og gikk opp Lågalia til Svortingsvatnet. Lavere temperatur enn forrige helg, men så lenge sola skinner, klager jeg ikke. Kaldere luft gir som regel også bedre utsiktsforhold. Fortsatte langs vannet til ei lys og fin strand. Herfra skulle det gå sti direkte mot Homsknuten.

Jeg fant stien, men den var bare så vidt farbar. Mye bjørkekvist og brakebusker over stien første stykket. Jeg kom opp til en stor myrbakke, hvor stien forsvant. Fant den igjen på andre siden, fortsatt like svak. Ved Homstjørna ble stien bedre og kort etter kom jeg inn på den gode stien som går videre over Guromyrfjellet. Jeg gikk i motsatt retning.

Et nytt, lite tjern dukket opp. I enden var det skiltet opp mot Homsknuten. God og rødmerket sti opp dit. Utsikten ble bedre og bedre, til den eksploderte i alle retninger oppe på toppen. Homsknuten er et utrolig flott utsiktspunkt. Man trekkes først og fremst mot vesttuppen, hvor den største varden står. Der er det panoramautsikt ned dalen mot Jørpeland, med Stavanger godt synlig lenger ute. Men toppen har fin utsikt også i de andre retningene, bl.a. mot gromme fjell som Moslifjellet, Heiahornet og Reinaknuten.

Det tok til å blåse kjølig mens jeg virret rundt og så på utsikten. Heldigvis var varden stor nok til å gi god livd. Siden vinden kom nordfra, ble det pausekos i solveggen. Herlig. I sør hang grå skyer over fjelltoppene og så faktisk ut til å slippe fra seg nedbør. Blå himmel i nord. Satset på at nordavinden ville holde skyene borte.

Etter pausen gikk turen ned til Kjellsfjellet, en lavere topp like sør for Homsknuten. Mye den samme utsikten derfra, bare mer begrenset grunnet høyden. Det blåste en del på kanten av nuten. Gråskyene for forbi og avga noen mikroskopiske regndråper. God sti ledet videre ned til Tintusvatnet og tilbake til Svortingsvatnet. Sola kom raskt fram igjen og sørget for fint vær resten av turen.

Det er kjekt å se hvor grønt og fint landskapet har blitt de siste ukene. Bjørka var grønn til langt over 500 moh. Blant gult gress og brun røsslyng spirte grønne gresstuster og lyngkvaster. Rundt Homsknuten var moltene begynt å blomstre, og på Kjellsfjellet stod den lille, vakre greplyngen i full skrud. På stien mellom de to fjellene kom jeg over et par blå skogfioler, og i skogen i Lågalia var en og annen gjøksyre på god vei. Gleder meg til sommeren.