Tur til Mulekosrinda

- fjelltur, topptur

I sommerslig vær gikk turen til Mulekosrinda i Forsand, med Buskarknuten og et sveip utover Øvreskårene som forrett. Fantastisk utsikt! Men hui, hvor det blåste i høyden.

Varmt i lia

Startet fra Skrøyla på Fossmork og tok runden om Griggelia på framturen. Varmt og fint. Tok ikke lang tid før det ble t-skjorte for første gang i år. Griggelia skråner ned mot Lysefjorden. Stien gikk ut på et flott utsiktspunkt med utsyn over til Bratteli og Hengjande. Derfra begynte stigningen oppover lia. Etter hvert ble stien veldig svak, men løypa var godt merket.

Utsikten ned mot fjorden ble bedre og bedre jo høyere jeg kom, samtidig som den utvidet seg både østover og vestover. Var kjekt å kjenne at pust og bein svarte godt i den bratte lia. Det begynte å blåse da jeg kom opp på Griggelifjellet. Framme ved Pottå, et lite tjern som var finere enn navnet skulle tilsi, fant jeg fram ei tynn jakke. Selv om vinden var mild, ble det litt for kjølig for t-skjorte.

Utsikt fra øverste skår

Etter en forfriskende slurk kaldt vann fra bekken (ovenfor Pottå, hvis du lurte), tok jeg sikte på Buskarknuten. Ikke lange stykket opp. Det blåste kraftig på moreneryggen opp fra Klovsteintjørnene, så kom jeg i le, før det peiste skikkelig på igjen oppe på toppen. Fin utsikt ned til Lysefjorden og Songesand, øst mot Bergeheia, og vestover hvor bl.a. Neverdalsfjellet kunne sees gjennom noe disig luft.

Men jeg kunne ikke se indre del av Lysefjorden. Fortsatte derfor utover bergene på Øvreskårene, helt ut til den ytterste monstermasten før fjellet stuper ned mot fjorden. For en utsikt! Fri sikt helt inn til Lysebotn, med Kjerag-massivet på høyre side. Bratteli og Hengjandenibbå like over fjorden. Preikestolen synlig i fjellveggen i vest. Eneste skår i gleden var nevnte kraftlinje, som var litt i veien avhengig av hvor jeg befant meg.

Vindfullt på rinda

Etterpå gikk jeg tilbake til Klovsteintjørnene og begynte oppstigningen til Mulekosrinda. Ingen sti å se fra bunnen av. Greit terreng likevel. Oppe på rinda kom jeg over et tråkk som ledet videre til toppen. Et par store snøfenner lå i nordhellingen, men utenfor min rute. På toppen, 836 moh, stod en fin, liten varde og en bardunert påle som markerer et trigonometrisk punkt.

Her oppe dro vinden på så det måtte sjøbein til i de sterkeste kastene. Jeg strammet skyggelua til jeg kjente hjernemassen skvulpe i ørekanalene, men til ingen nytte. Da jeg snudde ryggen til vinden, skalperte den like godt lua av hodet bakfra, slik at den foldet seg over bremmen som jeg fremdeles holdt i. Var bare å putte den i lomma.

Rundskue og mulekos

Strålende utsikt i alle retninger. Skåpknuten og Bergeheia markante i øst. En del snø igjen i høyden innover der. Også mange snøfenner i heia sørvestover mot Tindefjellet. Songesand og en flik av Lysefjorden var fremdeles synlige i nord, og jeg tror jammen jeg skimtet Skaulen i disen i det fjerne. Varden ga akkurat nok livd til at rastepausen ikke blåste bort. Kjeks og sjokolade sørget for mulekos på Mulekosrinda. Etter pausen tok jeg samme rute ned fra fjellet.

Returen fulgte resten av den merkede Griggeli-løypa ned til Rundavatnet og ned langs Rundavassbekken tilbake til Fossmork. Flott utsikt også i bakkene oppforbi Rundavatnet. Det ble nesten litt for varmt å komme ned i livda i dalen igjen. Alt i alt en fornøyelig tur. Mulekosrinda er kanskje ikke veldig kjent og har unektelig et rart navn, men den er lett å nå og definitivt verdt et besøk.