Tur til Lauvnesknuten mfl.

- fjelltur, topptur

Himmelspretten ble benyttet til klappjakt på diverse topper i heia vest for Giljastølen. Lauvnesknuten, Kvasseknutane og Hepteknuden ble alle besøkt i tur og uorden.

Lauvnesknuten

Det var mildt i lufta i dag. Endelig skikkelig vår. En sørlig vind gjorde at det ikke ble direkte varmt. Et høyt skylag dempet sola i starten. Jeg fulgte stien på nordsiden av Råssavatnet og tok så inn på stien mot Lauvnesknuten, opp et lite skar. I skaret og et stykke videre var stien synlig. Etter hvert til og med nødlet. Men så forsvant både nødlinger og sti i løse lufta. Snodig hvordan stier ofte er best merket der de allerede er godt synlige. Jeg satte kursen rett mot knuten og kom inn på en annen sti ved foten av fjellet.

Kort og grei stigning opp til toppen. Flott utsikt, om enn noe disig i dag. I øst inn mot Frafjord, i vest mot Bratteberga og Stordalsknuten. Prøvde på nytt å finne den riktige stien på tilbaketuren. Den var svak, men det gikk tålig greit til jeg kom opp på haugene på nordøstsiden av Lauvnesvatnet. Tror jeg gikk for langt øst der, for stien forsvant og det ble bare buskas og skrenter. Kom meg ned på myra nedenfor ei hytte og fortsatte turen på god sti.

Kvasseknutane

Stien over Stora Heia er bedagelig å gå på. Slake bakker og åpent landskap. En liten hoggorm ble hissig da jeg kom trampende. Den var ganske bleik i sikksakken og satte liten pris på å bli forstyrret midt i solingen. I skogen under Husafjellet gikk det elgtråkk på kryss og tvers. Mange sporvalg. Jeg fulgte det tydeligste og holdt mot høyre hvis tråkket delte seg. Kom opp til myra i Vene Dalen og fant stien som går opp i skaret på Kvasseknutane.

Jeg gikk opp på den sørligste Kvasseknuten først. En liten nut med fin utsikt ned til Dirdal og utover Høgsfjorden. Det var faktisk folk på Ramnstoknuten litt lenger ute. Så bar det opp på den nordligste Kvasseknuten. Denne har en styggbratt nordside som kaster seg loddrett ned i Urgilet, eller Urgjelet om vi moderniserer navnet, et steinfyllt juv som strekker seg helt ned til Frafjorden. Den ytterste kanten av nuten har sågar overheng et stykke nedforbi toppen. Jeg gikk ikke ned dit. Magen rumlet og det ble en kort rastepause før jeg fortsatte.

Urgjelet

Ferden gikk tilbake til Vene Dalen, så inn mellom Kvasseknutane og Hepteknuden. Nordsiden av Kvasseknutane ser imponerende ut nedenfra, med overheng og, som navnet tilsier, kvasse kanter og pigger. Måtte selvsagt også opp på berget på østsiden av Urgjelet og kikke ned. Luftig og spennende sted. Litt skummelt også. Oppe fra Kvasseknuten så jeg nemlig at det hadde rast stein fra denne siden av juvet i nyere tid. Både deler av bergveggen og steinene i ura under var fremdeles lyse i fargen.

Hepteknuden

Så var det å finne en vei opp på Hepteknuden. Det så mulig ut å klyve opp fra denne siden. Bratt nederst, men ellers greit. Kom inn på et tråkk som ledet inn i et lite dalsøkk. Derfra langs lagelig anlagte berghyller oppover til toppen. Igjen flott utsikt over Frafjorden, både innover mot Bratteberga og utover mot Ramnstoknuten og Høgsfjorden. Skydekket hadde gradvis blitt lettere i løpet av dagen. Nå skinte sola nesten uhindret. I nordhellingen på toppen fant jeg god livd for vinden. Det ble en rastepause til.

Nedfarten gikk ned sørsiden av fjellet, som ikke er like bratt som der jeg kom opp. Deretter fulgte jeg omtrent samme rute tilbake til Råssavatnet, men tok grusveien på sørsiden av vannet i innspurten. Kjente i beina at det hadde blitt noen kilometer i dag. GPSen viste 20 km. God trim, det. Skoene var det verre med. Har slitt hull i innersålen under hælene. Føltes som å trø på småkvist siste stykket. Ble heldigvis ikke blemmer av det. Må få satt i nye såler før det skoparet kan brukes igjen.