Tur til Revafjellet

- fjelltur, topptur

Søndagsturen gikk tilbake til Ryfylke, til et av Heiahornets flotte nabofjell, Revafjellet. For en utsikt det leverte i dag!

Stappfullt på Fureneset. Speiderleir på gang. Var så vidt jeg fant plass til bilen. Liv, leven og mye folk i leiren. Stillheten senket seg på vei ned til Dalavatnet. Slørskyene fra i går var borte og sola skinte som ei sol. Det blåste litt i dag også, men enn så lenge livdet skogen.

Som i går fikk jeg ei god li i fleisen med en gang. Ikke like lang og hard denne gang. Det gikk ganske greit oppover. Jeg kom opp til Svortingsvatnet og svingte inn på stien opp til Revafjellet. Stedvis bratt med enkelte små klyvepartier. Ellers helt grei sti. Og du verden for en flott utsikt!

Vann og vind

Den lille Holtjørna oppe på fjellet var islagt. Bare en smal stripe åpent vann nærmest land. En liten bekk klukket lystig ut av tjernet. Selv om jeg hadde med vann i flaske, kunne jeg ikke motstå fristelsen. Turkoppen ble fyllt med krystallklart, kaldt vann. Mmmm.

Jeg tok en kort avstikker bort til vestsiden av fjellet og fikk utsikt ned til Fureneset. Det blåste iskaldt på kanten. Jeg kom meg raskt videre. Revafjellet har flere oppstikkende nuter. De ser ikke store ut på kartet, men når man går mellom dem ruver de likevel. Snøfenner lå spredt rundt omkring. Lite snø på stien.

Første topp

Det var skiltet til sti som ledet opp på den nest høyeste nuten, 714 moh. Takk som byr. Flott utsikt over til Heiahornet og ned til Botnatjørna på vei opp. Glimrende utsikt i alle retninger på toppen, fra snødekte fjell i øst til Stavanger i vest. Og beinkald vind.

Skyer var i ferd med å drive inn fra nordvest. De første skygget for sola mens jeg gikk langs nordsiden av den høyeste nuten. Jeg så nødlinger som tok av opp bratthenget, men valgte å fortsette rundt til sørøstsiden. Flere små snøfenner strakk seg over stien på nordøstsiden av toppnuten. Snøen bar godt, så det var lett å traske over.

Høyeste topp

Opp til toppen var det så og si helt snøfritt. Utsikten oppe på 731 moh var rett og slett praktfull. Et fantastisk rundskue i den klare lufta. Hele Svortingsvatnet lå utstrakt nedenfor, Naganibba og Heiahornet kneiste på hver sin side med snøflekkete fjell så langt øyet kunne se i bakgrunnen. Stavanger kunne skimtes i noe disigere luft i vest, Ternefjellet og Reinaknuten i nord og en haug med andre fjell og topper rundt omkring på alle kanter.

Skyer og kald vind innbød dessverre ikke til rastepause i høyden. Selv om sola gløttet fram innimellom, var det ikke livd å finne der oppe. Jeg tuslet etter hvert nedover mot Nagastølen.

Pause i stølsveggen

I stølsveggen var det såpass livd at det ble rastepause på meg. Stort sett i skygge. Først da pausen var over ble det skikkelig solskinn igjen. Så gikk det fra stein til stein i skogen langs Svortingsvatnet. Jeg krysset over demningen og tok den andre stien ned lia til Dalavatnet. Speiderne var i ferd med å forlate åstedet da jeg kom tilbake til parkeringsplassen.

Kjempefin tur. Revafjellet var et mye mer spennende fjell enn jeg trodde. Spørs om jeg ikke må tilbake ved en varmere og grønnere anledning og raske med meg de andre toppnutene også.