Tur til Ådnanesnuten

- skogstur, topptur

Dagen var ennå ung, sola strålte og det var aldeles for galt å dra hjem så tidlig. Jeg kjørte et lite stykke nordover og besøkte den lille Ådnanesnuten, som har flott utsikt over til Jørpeland.

God skogsvei ledet oppover fra startstedet nær Storaneset. Granskogen var hugget ned i et stort område på nedsiden av veien, noe som ga flott utsikt over til fjell og bebyggelse på andre siden av Botnefjorden. Over bakketoppen bar det inn på umerket, men tydelig og fin sti i skogen. Stien munnet ut på ny skogsvei som ledet ned til Svinnesvatnet. Sola glitret i vannet mens jeg ruslet langs bredden. Alt var fred og fordragelighet.

Brått ble det slutt på moroa. Stien endte i et hogstfelt, i enden av en skogsvei, om man kan kalle den det. I realiteten var det en gjørmevei av de helt sjeldne. Hele veien var bare blaut sorpe og mold fra kant til kant. Jeg prøvde så godt jeg kunne å trø på stein, greiner og tuster som så solide ut langs kanten av veien, men det gikk sakte og gjørma slurpet sultent etter skoene for hvert tråkk. Etter 600 meter kom jeg endelig inn på en noe fastere grusvei.

Stien mot toppen av Ådnanesnuten begynte like oppi bakken. Herlig å være tilbake på god skogssti. Jevn stigning ispedd et par små klyvekneiker førte opp til toppen. Furuskogen har vokst seg høy rundt toppunktet. Det skygget noe for utsikten, men mot Jørpeland var det fri sikt. I vest kunne blant annet Stavanger skimtes over tretoppene, mens det snøflekkete Moslifjellet ruvet i øst. Rastepausen ble avholdt her.

På tilbaketuren fulgte jeg sti langs nutens sørhelling. Her var det mye bedre å gå enn på gjørmeveien. Kunne kjenne varmedunsten stige opp fra skogbunnen mange steder. Den er så god og avslappende, den følelsen. Fin variasjon å gå en hel tur i skog for en gangs skyld. Men det der gjørmebadet av en vei er det bare å styre unna.