Skitur til Olalia

- fjelltur, skitur

Det var overskyet og blåste godt, men så lenge det ikke regnet var det fint nok til en ny skitur. Gjett hvor vi dro.

Vi fikk noen skikkelige vindkuler da vi pakket oss ut av bilen på Oppheim, hvor det bare stod seks andre biler. Det var meldt liten kuling, og det stemte nok bra akkurat her. Men det roet seg da vi begynte å gå. Trær og etterhvert fjell og hauger livdet til vi kom opp på heia. Her fikk vi vinden skrått i mot. Snøen var heldigvis for tung og blaut til å føyke. Enda mindre snø nå enn i går, men fremdeles akkurat nok til at det gikk greit de fleste steder.

Det var en litt rar tur i dag. Kroppen var daff og dau innover mot hytta. Med motvind og bakglatte ski som spant i sukkersnøen, følte jeg det gikk veldig sakte. Vi så ikke mange andre i løypa, og det var helt folketomt utenfor Olalihytta da vi ankom.

Vi satte oss under taket hvor det var livd for den verste vinden og hadde den vante pausen med kakao og sjokolade. Hyttevertinnen kom ut og slo av en kort prat, men fikk ikke lokket oss innendørs. Værharde barskinger som oss trives bedre med storm i skjegget og istapper i neseborene. Kremt.

Som sagt var turen litt rar, for på hjemturen var det plutselig full trøkk i både bein og armer. Godt motivert av belgmørke skyer faretruende nærme i vest, peiste vi avgårde over heia. Jeg hadde brukbar glid nedover, mens Far sine ski gikk noe tregere. Han hadde til gjengjeld mye bedre feste. Vi lurte på om vi skulle få regn før vi var framme, men det holdt.

Vi fulgte standardløypa begge veier i dag og fikk unnagjort hele turen på litt over to timer. Nok det i slikt vær. Dette var ganske sikkert siste skitur til Olalia denne sesongen. Resten av snøen forsvinner nok med varmegrader og regn i natt.