Tur til Bynuten

- fjelltur, topptur

Første fottur denne våren gikk til Sandnes' høyeste fjell, Bynuten. Vinteren har ikke helt sluppet taket i området og jeg var spent på snøforholdene.

Fire biler stod på parkeringsplassen da jeg ankom Seldalsheia. Det var overskyet, svak vind og plussgrader (kikket ikke på termometeret). Snøfritt på grusveien opp første bakke, men neste bakke hadde et tynt, hullete snølag. Allerede ved grinda var veien helt snødekt. Jeg lurte på hvor mye det ville bli lenger oppe. Den neste bakken var snøfri, før det ble godt med snø igjen da jeg tok inn på stien.

Vekslende snødekke

Snøen var våt og tung med dårlig bæreevne. I de oppgåtte sporene var det stort sett fast under foten. Utenfor var det god sjans for å tråkke gjennom. Slik var det under hele turen. Der det var snø. For det var ikke så mye snø som starten kunne gi inntrykk av. Fra berget ned mot Trollabærtjørna, langs tjernet og opp til Storatjørna var det stort sett barmark med litt snø mellom steinene enkelte plasser.

Ved Storatjørna fikk jeg et par lynkjappe solgløtt, de eneste på hele turen. Toppen av Bynuten var innhyllet i det lave skydekket. Sannsynligvis ingen utsikt å få i dag. Videre innover var det noe mer snø. Mest var det i Svartedalen. Men ikke mer enn at steinene i ura stakk opp av snøen. Det var bare å sprette fra stein til stein oppover. Ganske artig, faktisk. I øvre del ble det noe vasing i snøen før jeg kom opp til bekkefossen.

Vind og tåke på toppen

Flatafjellet og Bynuten hadde livdet for nordavinden så langt. Akkurat på kanten her tok vinden mer tak. Den kom feiende opp dalen slik at fossen ble blåst opp og kastet bakover i vindkulene. Jeg gikk på sørsiden av Svartedalstjørna, der hvor hovedstien går. En del snø i skråningene her, men greit å forsere. Jeg bestemte meg for å ta gamlestien i ura på nordsiden på tilbakeveien. Der var det så godt som snøfritt.

I skaret oppforbi tjernet var det mye mindre snø enn jeg forventet. Bare ei lav, lita fonn i bunnen. Den første bratte kneika var snøfri. Snøfonna i søkket på oppsiden var heller ikke kjempestor. Videre var det så godt som barmark helt til topps. Da jeg kom opp på fjellryggen ble vinden straks surere. Skyene lå ennå lave og tåkete. Ved varden blåste det friskt. Absolutt ingen utsikt. Kunne såvidt se dalbunnen nedenfor. Været fristet ikke til rastepause. Jeg førte meg inn i manntallet og begynte på returen med en gang.

Forfriskende dusj

Siden jeg tok gamlestien forbi tjernet på nedturen, måtte jeg krysse bekken på oppsiden av fossen. Vinden feide fremdeles fossen bakover i kastene, og jeg vurderte å krysse tidlig. Men det er litt mer ulendt og i tillegg ei snøfonn på andre siden. Det måtte da gå ann å skynde seg forbi mellom vindkulene. Jeg var i ferd med å skreve over da et ekstra kraftig vindkast løftet fossen opp som en vannspreder. Jeg ble spylt fra topp til tå så vannet rant av ansiktet og begge buksebeina ble søkkvåte. Det var så selvsagt at jeg måtte flire.

Skyene sank lavere og lavere. Ved Blommetjørna var det blitt tåkete også i lavlandet. Tilbake på parkeringsplassen var det tendenser til yr i lufta. I Sandnes var det sol. Jaja. En god tur likevel, og nå er årets borgerplikt for turgauker i Sandnes allerede fullført for min del.