Tur til Roafjellet

- fjelltur, topptur

Det ble en kortere og lettere topptur i dag. Turen gikk til Ølen i Vindafjord, hvor Roafjellet serverte flott utsikt mot både Ølen og Etne.

Roafjellet er kanskje bedre kjent som Bygdarenuten, men Bygdarenuten er bare en av flere nuter på Roafjellet og er hverken den høyeste eller den med best utsikt. Fjellet ligger tett ved Ølen, så jeg regnet med å treffe folk i dag. Jeg hadde ikke gått mer enn tre-fire hundre meter før de første dukket opp bak meg, mens jeg hadde en kort stopp for å hive av meg jakken. Det var motbakke fra første stund og det ble raskt varmt i det fine været.

Stien som bringer turfolket opp på Roafjellet har solid og bratt stigning opp skogslia. Med folk i hælene holdt jeg nok litt høyere tempo enn jeg ville gjort ellers. De må få slite litt hvis de vil ta meg igjen. Pust og pes til tross, det gikk ganske greit oppover. De klarte ikke å innhente meg, snarere tvert i mot. To stykk på treningstur uten sekk suste forbi, men slike teller ikke.

Første nutastopp var Varden. Varden hadde selvfølgelig den desidert største varden på hele Roafjellet. Nuten står på kanten av fjellet over Ølen og ga strålende utsyn over hele tettstedet, Ølsfjorden og fjellene rundt. Etter å ha betraktet utsikten en stund fortsatte runden ned mot Krokavatnet. Denne delen av løypa hadde fin utsikt mot Bjoafjorden og Stord. Jeg tok på fleecejakka igjen, for det var et kaldt drag i lufta her oppe på heia.

Sola glitret i det stille vannet mens jeg rundet nordenden. Lett stigning førte opp på nordsiden av Slettafjellet. Her åpnet det seg vid og flott utsikt innover mot Etne. Kort etter kom jeg opp på toppen av Slettafjellet, som er det høyeste punktet på Roafjellet med sine 538 moh. Fin utsikt i alle retninger, spesielt mot nord og øst. Jeg tok rastepausen her.

Så bar det videre til neste og siste nut, Bygdarenuten. Dette var faktisk nuten med dårligst utsikt av de tre, med hovedutsikt mot sør. Mange biler å se på parkeringsplassen på Oppheim på andre siden av dalen. Olalia er alltid populær. Jeg gikk raskt videre og begynte på nedfarten. Flere personer kom pesende i mot, svetten silende. Fornøyelig å se blodrøde ansikter mens man selv tripper lett nedover.

Det var en god og relativt kort søndagstur. Utsikten fra Roafjellet mot Ølen og Etne er vel verdt å få med seg.