Tur til Lifjellet

- fjelltur, topptur

Tenkte jeg det ikke. Så snart ferien er over kommer varmen og finværet. Men bedre sent enn aldri. Kveldene er ennå lyse. Etter jobb ble det tid til en luftetur rundt Lifjellet.

Jeg lurte på å ta den lange runden. Da måtte jeg komme meg avgårde ganske fort. Sola går ned halv ti. Halvstiv spaghetti og et par svidde pølser gikk ned på tvers før det bar avgårde til Dale. Jeg begynte å gå i sju-tiden.

Tempoet ble satt høyere enn vanlig fra start. Jeg gikk opp via Dalevatnet for å få kveldsol langs fjorden på siste halvdel av turen. Utrolig herlig vær å gå tur i. Varmt, men ikke så varmt at man blir svett av selve varmen. En tørr og mild vind ga behagelig lufting underveis. Det var kjekt å kjenne at selv om jeg ga gass, ble jeg aldri så andpusten at jeg måtte stoppe for å puste.

Oppe på Lifjell blåste det stikker og strå. Jeg søkte ly bak varden noen minutter mens kraftige rosser kostet forbi. Fin utsikt mot Stavanger og Sandnes med sola lavt over havet. Nedover bergene på andre siden av toppen måtte jeg lene meg mot vinden, som kom rett i mot. Selv i den kraftige vinden var det slettes ikke kaldt. Jeg gikk hele turen i bare t-skjorte.

Jeg blir alltid fascinert når jeg passerer kroken med "urskog" mellom Einerneset og Sandviga. Mosedekte steiner, bregner, fuktig luft, sol som strømmer ned mellom løvtrærne, kristtornbusker på alle kanter. Det er en egen stemning her, veldig forskjellig fra resten av turen.

Da jeg kom til Bjorhamn hang sola rødmende ved siden av Ullandhaugtårnet. Ikke lenge til den ville dukke ned under horisonten. Jeg tok meg tid til en pause og et par striper sjokolade på de fine svabergene. Like etter jeg forlot Bjorhamn så jeg en hoggorm som kveilet seg over stien.

Resten av turen gikk uten større stopp. Det skumret, men jeg var tilbake i god tid før det ble mørkt. Runden ble unnagjort på snaue to og en halv time uten løping, inkludert småpauser. Godt å få "luftet vettet" på kveldingen.