Tur til Grytenuten

- fjelltur, topptur, turperle

Endelig en dag med sol og fint sommervær hele dagen. Det ble enstemmig vedtatt at det skulle gjøres et nytt forsøk på å bestige Grytenuten på Ropeid-halvøya i Suldal. Denne gangen ble vi ikke stoppet av regn og møkkavær, og nuten serverte utsikt fra øverste hylle.

Min far var med i dag også. Sola strålte mellom enkelte skydotter da vi startet. Temperaturen var som den skal være en fin turdag. Sommerslig, men ikke for varmt. Vi fulgte den godt merkede ruta fra Kjølvik. I den første lia tok vi en avstikker bort til et klebersteinsbrudd som var i bruk fra jernalderen fram til vikingtiden. Et interessant innslag på turen.

Den bratteste stigningen kom kort etter. Pusten gikk, men det var ikke så langt opp. Midt i brekka tok vi igjen en kar som hadde vært på nuten på mandag og skulle opp igjen i dag. Han sleit denne gangen. Etter det vi hørte senere snudde han. En ny avstikker brakte oss ut på et luftig utsiktspunkt med fin utsikt ned til Grytevatnet og Refsbygda. Her fikk vi senket pulsen før vi fortsatte oppover i slakere terreng.

Utrolig utsikt

Stien var stedvis fuktig i lia, men oppe på fjellet gikk den fra berg til berg og var fin å gå på. Ved Krokavatnet bruste en bekk nedover i vakre fossefall. Vi tok en ny pust i bakken der stien krysset over bekken. Idyllisk plass. Resten av strekket til topps ble tatt mer eller mindre i ett jafs. Ei stor, grå sky ga skygge mesteparten av distansen.

Varden kom ikke til syne før vi var nesten helt oppe på toppen. Det var fin utsikt underveis også, men utsikten som åpnet seg i det vi nådde varden var helt eventyrlig. 360 graders panorama fra fjord til fjell. Sikten var god, men akkurat litt for disig til å se Stavanger. På en klar dag er byen godt synlig. I nord så vi Folgefonna i himmelranden, i øst var Napen lett gjenkjennelig, mens Krossfjorden korset seg like under oss. Og mye, mye mer. Liker du fin utsikt må du komme deg opp hit en godværsdag.

Det blåste litt på toppen. Med svette klær blir det fort kjølig selv om temperaturen egentlig er ok. Jeg tok på jakken. Vi hadde den sedvanlige rastepausen med kjeks og sjokolade. Mens vi satt der og tygde kom en liten, grårufset hund trippende opp og satte seg ved siden av oss. Der satt den pent og pyntelig på bakbeina uten å si et ord. Den håpet sikkert på å få en godbit. Eierne kom opp noen minutter senere.

Alternativ nedfart

Etter en kort prat begynte vi på tilbaketuren. Vi møtte flere grupper med folk som var på vei opp. Da vi nærmet oss Krokavatnet ble vi fristet av en alternativ sti som tok av mot venstre. Den så rødmerket ut og vi bestemte oss for å følge den nedover i stedet. Uten å vite eksakt hvor vi ville ende opp. Litt spenning må man ha.

Stien var grei å følge. Rødmerkene forsvant raskt, men nødlinger tok over deler av veien. Vi endte ut på traktorvei ved Grytestølen. Kort etter kom vi ned på anleggsveien som går opp til vanninntaket til det lokale minikraftverket. Ved inntaksdammen var det hengt opp et skilt som fikk oss til å flire. "Vennligst tiss i dammen" stod det. Her skal ingen dråper gå til spille.

Veien svingte seg bratt ned til gården Gryte. Derfra fulgte vi traktorvei opp i skogbrynet, like under lia vi gikk opp i starten av turen. Vi måtte klyve over et tungvint gjerde før vi kom rett inn på stien og senere grusveien ned til Kjølvik. En skikkelig flott topptur. Litt slitsomt i det bratteste partiet, men ellers lettgått. Utsikten føyer seg lett inn blant Rogalands beste.