Tur til Haukaberg

- fjelltur, topptur, rusletur

Mellom pinnekjøtt og julekaker ble det tid til en liten luftetur på Haukaberg i fint vintervær.

Vi får vel si at det ble hvit jul i år. Et lite sukkerdryss på julaften ble til skikkelig snø andre juledag. Tredje juledag var snøværet over og sola skinte dempet gjennom høye slørskyer. En god anledning til å få seg litt frisk luft.

Utendørs lå temperaturen på et par grader minus og det var nesten vindstille. Fem-seks centimeter snø med en tynn, sprø skorpe knaste under føttene mens jeg gikk over de hvite markene på nedsiden av berget. Jeg tok den vanlige veien når man kommer fra byggefeltet i Isvik, rett opp sørsiden.

Det var ikke is under snøen, men snø i seg selv kan jo også være glatt når det blir bratt. Jeg måtte nedpå med hendene opp de steileste skråbergene, men ellers gikk det greit. Det var ingen spor i snøen, så jeg var nok førstemann opp denne ruta etter snøfallet. Et harespor ledet ann de siste meterne opp til flaggstanga på toppen.

Haukaberg har flott utsikt over store deler av Skjold. Så også i dag. Lufta var klar helt til horisonten, og i sør hang sola lavt over Skjoldastraumen. Det blåste en kjølig trekk på toppen. Jeg ble ikke stående lenge før jeg ruslet videre ned til den snødekte grusveien som fører inn til Holmavatnet.

Jeg fulgte veien ned til parkeringsplassen. Det kom en eldre kar ruslende oppover veien, ellers møtte jeg ingen på turen. Fra parkeringsplassen tok jeg så vestover forbi tregammen, kavet meg gjennom et kort parti med tette trær og busker, og kom inn på stien som følger den gamle Prestavegen på nedsiden av Haukaberg.

Etter at ringen var sluttet gikk jeg samme vei tilbake til byggefeltet. Da jeg krysset over gressmarka igjen var det unger ute og akte på en hump lenger nede. En fin liten luftetur på en drøy time.