Tur til Dyraskarfjellet og Trollanibba

- fjelltur, topptur

Det er mange fine turstier i Vikefjellene i Vindafjord. Denne gangen skulle en nylagd sti til Dyraskarfjellet utforskes. Etter hvert som turen skred fram ble den også forlenget over Trollanibba og ned til Langavatnet.

Da jeg og min far var på Trollanibba tidligere i år la vi merke til et steinfullt skar som gikk ned fra fjellet et stykke nord for nibba. Vi syntes det så veldig bratt ut der, men etterpå fant jeg ut at det nylig faktisk er merket sti opp dette skaret. Da været så ut til å bli tålig bra i dag fant jeg ut at jeg ville prøve denne stien.

Sola skinte da jeg startet fra bygdahuset i Vikebygd. Det var vindstille og behagelig temperatur, et par grader under tjue. Lettgått traktorvei førte bort til foten av Dyraskarfjellet. Den ventende stigningen kunne betraktes på veien, en fjellvegg på rundt 400 meters høyde. Glommeskar, som det heter, utgjør drøye 150 av dem. Skaret så styggbratt ut der det strakte seg som et godt saltet sår fra de øverste tretoppene i lia og opp til toppen av fjellryggen.

Oppover fjellsiden

Traktorveien dukket inn i skogen og gress og strå bøyde seg i hatten, glinsende av feite duggdråper. Det gikk ikke mange meterne før buksebeina var gjennomvåte. Like etter bar det over på nyryddet og meget bra merket sti opp mellom brakebusker og bjørketrær. Helt greit å gå inntil det dukket opp noen fuktige og småsleipe berg som var såpass bratte at det var montert tau å hale seg opp med. Ofte finner jeg det unødvendig å benytte meg av slikt, men her kom det godt med.

Oppforbi begynte trærne å glisne og fin utsikt mot Vikebygd åpenbarte seg mellom greinene. Så stod jeg ved foten av steinura som stablet seg opp skaret over meg. Det var fremdeles bratt, men ikke så bratt som det så ut på avstand. Steinene var sågar tilrettelagt i trinn mange steder. Dermed var det ikke noe problem å ta seg opp ura, selv om det ble såpass tungt at jeg så meg nødt til å stoppe og betrakte utsikten opptil flere ganger. Ikke at det var noen ulempe, for utsikten var flott.

Vel oppe bar det videre i lettere terreng langs fjellryggen mot varden på toppunktet. Et par steder var det satt opp skilt med artig historisk informasjon. Ved varden, 531 moh, kunne vid utsikt nytes både vestover mot Ålfjorden og Sveio, nordover mot Stord og Kvinnherad, og selvfølgelig ned til Vikebygd med omegn.

Turen forlenges

Det hadde skyet til på vei opp og nå var det bare sporadiske solgløtt å få. Jeg tenkte egentlig å gå samme vei ned, men det så ikke ut til å bli noe regn så jeg bestemte meg for å ta en rundtur i stedet. Lett gange i småkupert snauhei førte meg bort til Trollanibba, som ligger litt over en kilometer mot sør og har mye den samme utsikten som Dyraskarfjellet.

Derfra fulgte jeg sti bratt ned til Børkjelandsskaret, hvor jeg tok inn på en annen relativt nymerket sti mot Langavatnet. Stien var ikke mye oppgått ennå, men merkene stod tett og var lett synlige. Det var stedvis myrlendt her, men jeg klarte å holde meg noenlunde tørr. Sola kom fram igjen og skinte resten av turen. Fra Langavatnet fulgte jeg grusveien ned til bygda. En traktor var ute og utbedret deler av veien, som antagelig hadde fått hard medfart under regnskyllene i det siste.

Fin tur og godt å få strekke på beina igjen. Og så var det kjekt å komme tilbake til nystekte vafler og høre at det hadde regnet mens jeg var borte.