Tur til Langfoss og Skardhidler

- fjelltur, turperle

Etnefjellene kan by på mange fine turopplevelser. En av dem er Langfoss ved Åkrafjorden, et av naturens underverker. Det ble en nydelig tur i godt vær opp langs fossen og videre inn til Skardhidler i heia innenfor.

Etter å ha vært en kjapp tur borte på broa ved rasteplassen og sett fossen nedenfra, bar det bratt oppover lia. Stien følger en gammel stølsvei og er godt oppmurt og tilrettelagt. Flere steder er det satt opp skilt med lokale stedsnavn. Skilt som viser høyde over havet er også satt opp, til oppmuntring eller demotivering alt etter som man ser det. Det er rundt 600 bratte høydemeter opp til det flotte utsiktspunktet på toppen av lia.

Fantastisk utsikt med blåbær til dessert

Skydekket og trærne ga behagelig skygge mesteparten av veien opp. Jeg hadde god trøkk i beina i dag og var oppe etter en snau times gange inkludert en del fotografering underveis. Sola kom som bestilt akkurat da jeg nådde toppen. Utsikten er aldeles praktfull. Man ser bare den midterste delen av selve Langfossen, men har ellers et storslått utsyn over Åkrafjorden mot Folgefonna. Langt der nede kunne også rasteplassen skimtes.

Etter en liten pause gikk turen videre oppover Langfossdalen. Bak utsiktspunktet kommer stien helt ned til elvebredden og vannflaskene ble fylt med friskt og godt fjellvann. I det vakre området ved Langfosstølen var det tjukt med blåbær i lyngbakkene. Det ble noen smaksprøver på vei opp og en halv kopp på vei ned igjen. Nam-nam.

Gode stier og gode bein

Stien opp til Vaulavatnet, eller Vaulo om du vil, var T-merket og lett å følge der den gikk langs den brusende Vaulaelva. Skyene ga vekslende sol og skygge, men temperaturen var fin å gå i, ikke så forferdelig varmt som tidligere i sommer. Beina var uvanlig gode, så det var bare å gyve på uten å bli nevneverdig sliten. Jeg gikk i lave, lette sko i dag i stedet for de vanlige fjellstøvlene. Kanskje var det det som gjorde utslaget. Ikke vet jeg, men kjekt var det.

Fra stikrysset før broa ved Vaulavatnet fulgte jeg umerket sti langs østsiden av vannet. Stien gikk i lett terreng og var stort sett godt synlig. Fra haugene langs vannet fikk jeg flott utsikt over både Vaulavatnet og de grønne heiene rundt, med Folgefonna lysende hvit over fjelltoppene i horisonten. Vakkert.

O hidlerande du

Skardhidleren lå under ei steinrøys like bak en bakketopp opp fra et søkk hvor flere bekker møtes. Jeg har lest at steinbua skal være vanskelig å se fordi den er lavbygd og går i ett med terrenget. Jeg var derfor forberedt på å måtte lete for å finne den, men det viste seg at stien passerer en halv meter fra inngangsdøra. Man skal med andre ord være bra omtåket for ikke å se den, i hvert fall når det er snøfritt.

Steinbua var fint oppmurt, men beskjeden i størrelse. Innendørs er det lagt en treplatting innerst i bua som man kan ligge på. Det er såpass trangt om plassen at man neppe får strekt ut beina. Jeg ville nok heller ligget i telt utenfor om jeg skulle overnatte her. Til nødly er den dog langt bedre enn ingenting. Det er også en stor, men vidåpen heller like ovenfor.

Når sola skinte var det et riktig idyllisk sted. Utenfor bua lå en liten gressbakke med markblomster, og like nedenfor kastet en bekk seg i fossefall ut i en liten kulp i skaret. Bratte bergvegger og grønne skråninger omkranset det hele. Noen meter bortenfor bua lå en flat stein som var perfekt som rastebord. Jeg hadde en god pause her før jeg begynte på returen.

Nedturen som ikke var en nedtur

Jeg fulgte samme vei tilbake. Det var mer sol på tilbaketuren enn oppturen, men i midtpartiet av Langfossdalen var det skyggefullt begge veier. Som nevnt tidligere stoppet jeg og plukket blåbær ved Langfosstølen. Bærene hadde jeg i en kopp sammen med kjølig vann og kunne drikketygge leskende blåbærsaft på vei tilbake til utsiktspunktet. Veldig godt etter en lang marsj.

Etter å ha sett litt mer på utsikten gikk det radig ned til fjorden igjen. Vel nede lå Langfoss nå badet i sol. Et mektig syn. På turen møtte eller passerte jeg mange andre turgåere på distansen mellom Åkrafjorden og Vaulavatnet, men stien inn til Skardhidler fikk jeg ha for meg selv. Dette var en utrolig fin tur i varierende terreng med masse vakker natur og fantastisk utsikt. Det er bare å legge i vei når været tillater det, du kommer ikke til å angre.