Telttur til Støle - Dag 1

- fjelltur, telttur, langtur

Jeg ble begeistret over den vakre naturen første gang jeg gikk til Kvitlen i Bjerkreim og ønsket å se resten av Kvitladalen også. Det er i drøyeste laget å gå hele dalen frem og tilbake på en dag. Dermed ble turen delt i to etapper med overnatting i telt oppforbi Støle.

Turen ble lagt opp som en slags rundtur rundt Oreheia, fra Bjordal via Kvitlen til Støle og retur via Hommi. Hele løypa skulle være T-merket, noe som viste seg å være en sannhet med modifikasjoner hva angår distansen mellom Hommi og Kvitlen. Men det skal jeg fortelle om senere.

Varmt og vakkert

Det er så mange år siden sist jeg teltet at det var nesten som å gjøre det for første gang igjen. Jeg startet fra Bjordal innerst i Ørsdalen i delvis skyet, men varmt og vindstille vær. Jeg merket straks at det var uvant å gå med full oppakning. De første ulendte kneikene ble ganske tunge. Varmen trykket, svetten silte og jeg begynte allerede å lure på hva jeg hadde begitt meg ut på.

Da terrenget flatet ut ble det lettere å gå, jeg fikk slukket tørsten i en bekk med friskt, kjølig vann, og en sval vind pustet oppover dalen. Plutselig ble tilværelsen så meget bedre og jeg fortsatte i fint driv forbi Brattabø og inn til Kvitlen. Det var en god del mer vann i Kvitlaåna nå enn da jeg var her i fjor sommer, og fossen på Kvitlen bruste hvit og flott.

Om du synes distansen mellom Brattabø og Kvitlen er i overkant vakker, må du surre en solid stropp rundt haka før du fortsetter innover dalen. Idyllene kommer tett som hagl mens man rusler på god sti langs den vakre åna. Ferden går fra grønne, flate moer og myrsletter hvor åna flyter rolig og stillferdig, til lette småbakker hvor vannet buldrer forbi over glattskurte svaberg. Den lokale fuglebestanden skal også ha en stor takk for å holde dalen fri for plagsomme fluer.

Chocolate surprise

Jeg fant etter hvert et fint sted å ta en rastepause ved elvebredden og dro forventningsfullt sjokoladen opp av sidelomma på sekken, hvor jeg hadde lagt den for å ha den lett tilgjengelig. Men akk, så snart jeg grep tak rundt den kjente jeg med skuffelse at den var gått over i flytende form. Heldigvis hadde jeg tatt med en plate til som lå inne i sekken. Den var fastere i fisken og pausekosen var reddet.

Etterpå gikk det i lett trav forbi den steile Siriknuten og videre inn til Støle. Både frosk og skogmus var å se. Stien var tørr mesteparten av veien, bare det aller siste stykket var noe fuktig. Jeg lurte opprinnelig på å finne en plass å telte ved elva inne på Støle, men med mulige ettermiddagsbyger truende i morgendagens værmelding og strålende vær i dag, ble det heller til at jeg gikk litt videre.

Fossen nordvest for Støle var virkelig et flott syn, full av frådende vannmasser. Hengebro førte meg tørrskodd over, før jeg tok meg opp til Åtjørn, eller Øysteinstjørni som det feilaktig står på noen kart. Her fant jeg ut at det var på tide å slå leir. Teltet ble satt opp på en liten haug på østsiden av tjernet, noen meter ovenfor vannkanten hvor det fremdeles var fin kveldsol.

Å spise eller bli spist

Middagen ble tilberedt på en stein i vannkanten. Jeg har aldri vært noen gourmetkokk og gjorde det enkelt: pølse og spaghetti kokt på stormkjøkken. Greit nok, men ikke særlig smakfullt. Må finne på noe bedre til fremtidige turer.

Jeg hadde ikke med myggmiddel, men gledelig nok var det ikke mygg der. Derimot var flere titalls skvadroner med knott stasjonert i området, og de var ikke sene om å inviterte seg selv på middag, med lettsaltet fjellfant a la carte som hovedrett. Det var helt vindstille, ikke et vindpust i lufta, noe som ga dem optimale forhold. Jeg spiste om kapp med utyskene før jeg kastet meg inn i teltet, skalket alle åpninger, låste boltene og svelgte nøkkelen.

Senere på kvelden hadde jeg en skål kornblanding med tørrmelk til kveldsmat. Tørrmelka var noe dau i smaken, men det gikk nå ned. Da det var tid for tannpuss hang en stor og gul fullmåne over Siriknuten, delvis innhyllet i lette skyer. Flott kveldsstemning, i hvert fall til en knott beit meg i øret så jeg hørte dommedagsklokkene ringe. Et sikkert tegn på at det var på tide å krype til køys.