Tur til Store Skykula

- fjelltur, topptur

Bjerkreim kommunens nest høyeste fjell, Store Skykula, kan sees fra omtrent alt som er av høyere fjelltopper i Sør-Rogaland. I dag tok jeg fjellet i nærmere øyesyn.

Jeg tok den korteste av de to merkede løypene til toppen i dag. Den lange løypa starter i Ørsdalen, mens jeg startet ved Skineldvatnet nær Lauperak på vestsiden av fjellet. Været var strålende fint i dag igjen. Sola skinte fra en himmel med kun tynne slørskyer. Temperaturen var perfekt å gå tur i. Varmt, men ikke for varmt, og i tillegg blåste en svalende vind fra nordvest. Det er lenge siden jeg har svettet lite på en fjelltur.

Det går asfaltert vei helt til toppen av Skykula, riktig nok sperret av med bom nær parkeringsplassen. Jeg fulgte stien opp og veien ned igjen, og det vil jeg anbefale andre som vil ta rundturen å gjøre også. Veien er lengre enn man skulle tro, nesten fem og en halv kilometer lang, og stiger slakt og konstant hele veien opp. Det var langt nok å følge den ned. Å gå veien helt opp må bli både slitsomt, monotont og kjedelig.

Stien opp er ganske lettgått. Den største stigningen kommer helt i starten, fra parkeringplassen og opp lia til Bjørnvatnet. Det var flott å rusle over de slake lyngslettene ved Bjørnvatnet og nedover langs den vakre Bjørnåna som renner fra vannet.

Merkingen var veldig god. Selv om stien ble svakere jo høyere opp på fjellet jeg kom, var det satt opp nødlinger og småvarder med så korte mellomrom at det aldri var noe problem å se hvor den gikk. Noen snøfonner lå fremdeles her og der oppe på fjellet, men jeg måtte bare krysse en av dem.

Toppen av Skykula ligger på 906 moh. Forsvaret har radaranlegg på toppen, så selve toppunktet er ikke all verdens å se på. Da radaren ble satt opp ble varden flyttet ned til et lavere punkt, men det går ann å gå opp til radaren og sette foten på det høyeste punktet likevel. Utsikten er god, mest i lengderetningen siden fjellet er såpass vidt og slakt. Jeg tok en runde rundt på diverse knauser for å få bedre utsikt i enkelte retninger.

Etter en rastepause i livd for vinden bak en bitteliten betongbunker på sørsiden av toppen, fulgte jeg som sagt anleggsveien tilbake. På vei ned svippet jeg oppom Gaupelemfjellet, hvor det også står en kommunikasjonsmast og tilhørende hytte. Fin tur, da helst første halvdel som gikk på sti.