Tur til Bergefjellet og Vikastakken

- fjelltur, topptur

Nå var det på høy tid å krysse Høgsfjorden og begynne å ta for seg av Forsands rikholdige og innbydende turfat. Først ut var Bergefjellet og Vikastakken.

Finværet ser ikke ut til å ha noen ende, og godt er det. Sola skinte store deler av turen. Skydekket gikk fra høye slørskyer til tettere og laver skyer etter som turen skred fram. Jeg fikk noe skygge på siste halvdel av turen, men kan ikke klage. Det var mørkere andre steder enn der jeg var. Det blåste friskt på toppene, spesielt på Bergefjellet. Ellers gikk mye av turen i livd for vinden, så det var varmt og fint å gå.

Turen begynte med kraftig stigning gjennom tett løvskog. Det stiger bratt og konstant rundt 450 høydemeter, før terrenget blir mer opp-og-ned resten av veien til toppen av Bergefjellet, som ligger på 631 moh. Skjønt, den høyeste knausen er vel en 4-5 meter høyere enn den stien går opp til. Det var varmt å tråkke oppover i skogen, så det var godt å komme opp på bergene ovenfor og få luft og god utsikt. Fra toppen er det fantastisk utsikt ned til Forsand og utover fjorden mot Stavanger i det fjerne.

Det var god og rødmerket sti opp på Bergefjellet. Stien mot Vikastakken gikk forbi på nedsiden av toppen, godt og vel hundre høydemeter nedenfor. Men av en eller annen grunn var det hverken sti eller merker fra Bergefjellet og ned til den andre stien. Stikrysset hvor de to stiene skilles ligger langt unna, så å gå tilbake dit ville være en stor omvei. Dermed var det ikke annet å gjøre enn å ta seg ned den bratte og noe ulendte lia. Merkelig at det ikke er ryddet sti ned her.

Vel nede på stien var det greit å følge den videre til Vikastakken. Ved Stølsvatnet var den noe utydelig, ellers lett å se. Vikastakken er 645 meter høy, litt høyere enn Bergefjellet. Stakken har, som navnet tilsier, en spiss topp og dermed nydelig utsikt 360 grader rundt. Selv om utsikten også var fin fra Bergefjellet, likte jeg egentlig Vikastakken bedre. Jeg fikk en større følelse av å være høyt til fjells på den.

På tilbakeveien kom jeg forbi et skiltet "stikryss" hvor stien fra Vikastakken visstnok skulle møte den ikke-eksisterende stien fra toppen av Bergefjellet. Det var ingen sti å se herfra heller. På skiltet hang en kasse med skrytebok oppi. Skryteboka var helt ny. I følge boka var kassen hengt opp for tre dager siden. Ingen andre hadde ført seg inn i boka ennå, så da fikk jeg æren av å bli førstemann i manntallet.

Dette var en flott første tur i Forsand, og garantert ikke den siste.