Tur til Vinjakula

- fjelltur, topptur, turperle

Praktfulle Vinjakula har lokket på meg en tid nå. Endelig var dagen kommet for å ta turen dit igjen, denne gangen fra Gjesdalsiden av fjellet.

Strålende solskinn, bare svake vindpust, noen få godværsskyer, varmt og herlig. Det skal godt gjøres å få bedre forhold enn dette. Jeg har vært på Vinjakula før, forrige gang med Veen i Bjerkreim som utgangspunkt. Denne gangen startet jeg fra Vedbranden på heia mellom Byrkjedal og Maudal.

Gjesdal er den sløveste av kommunene på Nord-Jæren når det kommer til merking av turstier i fjellet. Der har de mye å lære av naboene Sandnes og Bjerkreim. Denne fine turen til Vinjakula er heller ikke merket, men nødlinger er satt opp såpass tett langs stien at det er lett å finne fram likevel. Det er en populær tur, så selve stien var også godt opptråkket.

Allerede i første bakke svingte stien ut mot kanten av fjellet og ga flott utsikt ned til Byrkjedal, mot østenden av Gloppedalen og nedover mot Giljajuvet. Videre over fjellet gikk det opp og ned mellom fjellskrenter, smådaler og berg, med mange idylliske tjern blinkende blå mellom knausene. Løypa er nå nesten helt snøfri. Noen få snøfonner lå fremdeles og svettet i sola, og noen av dem måtte også forseres, men dette var bare artige og lette innslag på turen.

Oppforbi Flådalstjørna er det mulig å ta en alternativ rute inn til foten av toppnuten, og jeg tenkte opprinnelig å gå denne opp og ta den vanlig ruta tilbake. Men jeg bommet på avkjørselen. Det var ikke noen annen sti å se enn den jeg gikk på. Dermed endte jeg opp med å følge den "lette" stien oppover, og tok i stedet alternativruten på tilbakeveien. Det viste seg å være et lykketreff, for turen ble mye finere slik.

Ved foten av toppnuten tok jeg en avstikker bort til ei nibbe som henger ut over Gloppedalen. Du ser den som et haukenebb mot høyre når du kommer til det første tjernet oppe på Flæene. Den avstikkeren kan jeg godt anbefale, for nibba var det desidert mest spektakulære stedet på hele turen. Her skrånet fjellet inn under meg mens jeg kikket 500 loddrette meter rett ned i Gloppedalsura. Stupbratte, majestetiske fjellsider styrtet ned på begge sider av både nibba og dalen. Jeg har ikke høydeskrekk, men jeg kjente suget i magen utpå der, ja. Et fantasisk spennende sted, men vær nå endelig forsiktig.

Det var veldig fint på toppen av Vinjakula i dag. Den store varden står 907 moh og det var nesten vindstille på toppen. Det var mindre disig i lufta enn forrige gang jeg var her, så utsikten var veldig god. Ei lita ugagnskråke av ei sky så sitt snitt til å parkere foran sola mens jeg var der oppe, men den gikk etter hvert lei og forsvant. Jeg hadde en fin rast i solskinnet før jeg begynte på returen.

Jeg fulgte som sagt den alternative løypa tilbake. Den går over Flådalsknuten og er brukbart nødlet. I enkelte partier kan en svak sti skimtes, men ruten må betegnes som stiløs. Nødlingene passerte under toppunktet på fjellet, og dermed måtte jeg ta en ny avstikker for å plante beina på toppen. Jeg gikk også litt nedover på andre siden for å få enda bedre utsikt ned til Maudal.

Resten av turen fulgte samme sti ned som opp. Beina var godt fornøyde etter turen, og det var jeg også. Dette er en virkelig flott fjelltur, så det er bare å pakke sekken og legge i vei.