Tur til Vaseknuten

- fjelltur, topptur

Dagens tur gikk til Gilja i Dirdalen i Gjesdal kommune og opp på Vaseknuten, en noe ukjent perle helt øst i Madlandsheia. Lange motbakker resulterte i en utsikt langt over det jeg hadde forventet.

Som sagt startet jeg fra Gilja, i veikanten nær Giljahagen. Derfra går det T-merket sti helt til Vådlandsknuten. Jeg skulle ikke så langt i dag, lengdemessig bare halve distansen, men jeg fikk i hvert fall med meg de fleste høydemetrene. Det var sommervær og varmt i bakkene. Det blåste noe fra nordvest, men store deler av turen gikk i god livd for vinden.

Fra Gilja gikk ferden forholdsvis bratt 300-pluss høydemeter opp lia til Brekkestølsvatnet. Stien var brei og god å gå på. Jeg gikk i et mer fornuftig tempo denne gangen og kom meg veldig greit opp. Et lettere parti førte meg videre innover dalen til Djupavatnet, som er omkranset av steile fjellsider.

Der ventet ei ny brekke på 200 høydemeter som det luktet svidd av. Bratt var det, og stien gikk rakt opp uten hårnålsvinger. Da var det kjekt å kunne konstatere at beina tålte bakken bra. Med noen korte pustepauser kom jeg meg opp uten å kjenne noe særlig syre i beina. Det lover godt, for noen av sommerturene jeg har i tankene har adskillig flere høydemetre enn denne.

Oppe på høyfjellet flatet terrenget ut det korte stykket jeg gikk langs foten av Vaseknuten. Ved et lite tjern på nordøstsiden av fjellet forlot jeg stien og fant min egen vei opp til toppen. Toppunktet ligger 751 moh og jeg ble gledelig overrasket over hvor flott utsikten var.

På kartet ser Vaseknuten ut som en noe ubetydelig topp, mens i virkeligheten står den selvstendig og har et fantastisk 360-graders rundskue over fjellheim og daler på alle kanter. Jeg nevner i fleng: Helgefjell og Vinjakula i sørøst, Madlandsheia mot Vådlandsknuten i vest, Giljastølen og Vallresknuten i nordøst, deler av Høgsfjorden og Forsand, med de stupbratte fjellsidene til Stordalsknuten i nordvest, Frafjordheiene i nord, og ned til Veen, Espeland og Malmeim i dalen i sør. Praktfullt!

På toppen var det fine svaberg med livd for vinden, så jeg la meg på ryggen og hadde en skikkelig god rastepause i sola. Etterpå gikk jeg en runde over de andre toppknausene før jeg satte kursen hjemover, samme vei ned som opp. For å variere litt fulgte jeg traktorvei fra Brekkestølsvatnet og ned til Gilja i stedet for å gå den merkede stien en gang til. En riktig flott tur som jeg ble veldig godt fornøyd med.