Tur til Krusafjellet

- fjelltur, topptur

Kom mai du skjønne, men ikke fullt så milde. Det var kjøligere i dag enn forrige helg, men "hu Nelly" smilte så fint at jeg måtte ut en tur i dag også. Valget falt på Krusafjellet ved Høle i Sandnes.

Selv om det var sol fra skyfri himmel, var det såpass mye kaldere i dag at jakken ble værende på hele turen. Jeg startet fra Gjestaland, hvor parkeringsplassen var nesten helt full. Det var mange som hadde tatt turen ut hit for å drive fjellklatring i vestsiden av Krusafjellet.

Jeg fulgte en traktorvei et kort stykke, før det bare ut i fritt terreng. Det er hverken sti eller merking opp på Krusafjellet, i hvert fall ingen sti som jeg vet om eller kunne se. Da jeg studerte kartet før turen så det ut som det greieste ville være å følge en liten dal oppover sørøstsiden av fjellet, men da jeg kom til stedet falt det mer naturlig å følge den ytterste bergryggen. Da fikk jeg god utsikt samtidig som jeg unngikk brakebuskene i dalen.

Svake dyretråkk gikk hit og dit oppover, og noen kunne følges deler av turen. Da jeg stod ved foten av toppknausen var den opprinnelige planen å gå langs knausen og dreie opp nær det lille tjernet som ligger oppe på fjellet. Men det gikk et tråkk noe videre langs østkanten som fristet såpass at jeg gikk der i stedet. Der sikksakket jeg meg opp skrenten blant bjørkestammene. Det var litt bratt øverst, men ikke noe problem å ta seg opp.

På toppen var det nesten litt kaldt i vinden fra nordvest, men utsikten var fantastisk. Krusafjellet har panoramautsikt mot Forsand og ytterste del av Lysefjorden. Høgsfjorden strekker seg forbi nedenfor fjellet, og går du bort på de nordlige knausene er det også flott utsikt ned til Høle og Ådnøy. Den klare lufta gjorde utsikten ekstra flott i dag.

Etter en rast i livd for vinden gikk jeg ned der jeg egentlig hadde tenkt å gå opp. Det er nok litt lettere å gå den veien, spesielt nedover. Da jeg kom ned til dalen igjen, bestemte jeg meg for å følge den nedover i stedet for å gå over bergryggen en gang til. Det kan se ut som det er lett å gå i dalen fra avstand, men brakebuskene er større og mer gjenstridige på nært hold. Selv om det var flere lette gresspartier, var det også en del busker, steinrøyser og små stup som måtte rundes. Alt i alt var det mye lettere å følge bergryggen enn å gå i dalen.

Det var en kort tur på rundt to og en halv time. Sokkene var fulle av nåler og lyng da jeg var ferdig. Det er en fin liten tur dersom du ikke har noe i mot å finne din egen vei i kupert terreng. Frisk luft og fin utsikt gjør alltid godt.