Tur til Vådlandsknuten

- fjelltur, topptur, turperle

Jeg fikk en uimotståelig trang til å sette føttene i ei snøfonn, og da jeg på tidligere turer har sett at det er litt snø igjen på Vådlandsknuten i Madlandsheia i Gjesdal, tok jeg turen dit. I finværet ble det den beste turen hittil i år.

Hvilket drømmevær! Sol, blå himmel, varm luft, så godt som vindstille, det kan ikke bli bedre i april. Jeg gikk hele turen i t-skjorte, selv på toppen 811 moh. Jeg har vært på Vådlandsknuten en gang før, så i dag gikk jeg runden motsatt vei av forrige gang. Det vil si at jeg gikk runden den letteste veien, opp Rolighetsdalen og ned Høylandskaret. Det er en fantastisk fin tur også i den retningen.

Det var tørt og fint på stien de fleste steder, og de røde T-ene så ut som de var nymalte. Den første snøfonna jeg fikk tråkke i møtte jeg like ovenfor Longatjørna på 630 meters høyde. Den var bare noen meter lang, men moro var det likevel. Høyere oppe var det adskillig større fenner. Fra Rolighetsdalen og opp mot toppnuten var det mer snø enn barmark. Det ble nok nærmere 500 meter i snø totalt. Rolighetsvatnet var endog delvis islagt. Men kaldt var det absolutt ikke, tvert i mot.

Toppnuten var snøfri og kun en svak, svak vind trakk litt fra øst. Jeg satte meg inntil en stein på sørkanten av nuten og hadde en vidunderlig pause i livd og varmende solskinn. Tenk å sitte på Vådlandsknuten i slutten av april i t-skjorte, ikke et vindpust, sol i ansiktet og skue ut over en hvitflekket fjellheim mens man gomler på en god sjokoladebit. Herlig!

Det var litt mer disig mot vest i dag enn i går, men mot øst var det fremdeles klar luft. Utsikten var fabelaktig fin i alle retninger, men spesielt bra mot fjellene i øst. Kontrasten mellom hvite snødotter og mørkt fjell gjorde utsikten her ekstra fascinerende. Ellers kunne jeg tydelig se Preikestolen mot nord, og den majestetiske Vinjakula stakk som vanlig hodet og brede skuldre opp mot sørøst.

Jeg møtte ikke så mange andre turgåere mens jeg gikk, men på toppen var det fem personer da jeg kom og fem andre da jeg dro. I tillegg til å være en vakker tur var det også en bedagelig tur. Jeg ble faktisk ikke særlig sliten. Jeg tok det relativt rolig, med mange fotograferingsstopp underveis og en god halvtimes pause på toppen. Man kan ikke ha hastverk på en slik dag.

På vei ned Høylandskaret hadde jeg utsikt mot røyk som steg opp fra området bak Fitjanuten i vest. Da jeg kjørte hjemover langs Edlandsvatnet i Ålgård så jeg sterk røyk stige opp fra Eidlandsfjellet. Vel hjemme viste det seg at det var skogbrann på gang igjen. Det var jo nettopp brann ikke langt unna også. Får håpe de får slukket brannene så fort som mulig, og så må folk være mer forsiktige med ild når de er ute i det fine været.

Dette var rett og slett en fantastisk flott tur.