Tur til Skarkaknuten

- fjelltur, topptur

Hvilket fantastisk høstvær! Vindstille, mild luft og varmende sol fra blå himmel. Det blir ikke bedre enn det, og da er det ikke annet å gjøre enn å ta fri fra jobb og komme seg ut på tur. Denne gangen tok jeg turen til Stavtjørn for å bestige Skarkaknuten, som er fjellet bak skitrekket.

Jeg gikk en rundtur som går over Middagsfjellet før den bokstavelig talt klatrer opp på Skarkaknuten. Hele turen var merket, for det meste bra. Men flere steder over Middagsfjellet og i stigningen opp på Skarkaknuten måtte jeg stoppe og speide både lenge og vel før jeg kunne se hvor løypa fortsatte. Stien var nemlig lite opptråkket, og mye av løypa gikk over stein, berg og ur hvor det bare var de røde merkene som viste vei. Når da noen av merkene var nesten utvisket eller stien svingte i en uventet retning, ble det vrient å se hvor løypa tok veien enkelte steder. En lav sol midt imot gjorde ikke oppgaven lettere. Men med god tålmodighet klarte jeg å følge den merkede løypa hele veien. Flere nødlinger hadde gjort susen, da de er mye lettere å se enn små røde prikker.

Det ble en fantastisk fin tur. Det er en virkelig spennende løype som er merket opp. Spesielt stigningen fra skaret ved Skarkatjørna og opp til toppen av Skarkaknuten er både ellevill og hårreisende samtidig. Enkelte partier var så bratte at det ble mer klatring enn gåing. Noen steder rant det vann over berget og gjorde det glatt. Det var heldigvis ikke noe problem i dag, for det var relativt lite vann så jeg kunne for det meste skreve over og trø på tørt og trygt berg.

Jeg visste det var bratt opp her på forhånd. Det var en av grunnene til at jeg gikk løypa i denne retningen, i tillegg til å ville spare den høyeste toppen til slutt. Jeg synes det er lettere å klatre oppover enn nedover. Det valget var jeg veldig glad for da jeg klorte meg opp de verste skrentene. Jeg ville vært betenkt med å gå løypa i motsatt retning og måtte klatre ned enkelte av disse bratthengene på våtere dager med sleipt og glatt underlag. Kommer du på skli kan du rause langt før du brått stopper i noe hardt og vondt.

Ellers kunne nok løypa med fordel vært lagt om litt i partiet mellom de to tverrskarene midtveis opp til Skarkaknuten, for å unngå noen vanskelige skråberg. Forøvrig går det greit å ta seg opp, så sant en holder et argusøye på merkene. Klatringen avveksles med vakre små tjern i bunnen av tverrskarene, og masse flott utsikt.

Fra toppen av nuten er det formidabel utsikt i alle retninger. Jeg kunne se rundt til mange andre topper jeg har vært på tidligere i år. Det var herlig å stå på 863 meters høyde med sola i ansiktet, ikke et vindpust i den friske lufta, stille og fredelig og med en temperatur som minner mer om sommer enn midten av oktober. Kan anbefales.