Tur til Bjørndalsnuten

- fjelltur, topptur, langtur

Etter noen dagers hvile ble kursen satt nordover til Bjørndalsnuten, det høyeste fjellet i Vindafjord kommune. Det ble en lang, men veldig flott tur.

I dag hadde jeg følge av min far og yngste bror, som var spreke nok til å bli med på denne lange turen. Været var varmt og vindstille, med en kjølig trekk på toppen. Det var en del skyer, men vi fikk også mye sol. Fint vær å gå i. Langbukser er å anbefale på distansen inn til Risvatnet da det var en del klegg i skogen.

Vi startet fra Roaldkvam, hvor det er to ruter å velge mellom inn til stikrysset hvor Sørelva møter elva fra Botnavatnet. Vi tok stien som går fra Gislehaug via Sjurstøl inn til krysset og hadde egentlig tenkt å ta den andre, som går via Bjørnstigen, tilbake. Men da vi var tilbake i stikrysset etter å ha vært på toppen, hadde trøtte bein mest lyst på korteste rute ned igjen. Da ble det til at vi fulgte samme vei vi kom helt tilbake til Gislehaug.

Fra Sørelva gikk vi inn til stølen på nordsiden av Risvatnet. Det var god sti å gå på hele veien. Det er godt nødlet og tydelig sti fra Gislehaug inn til Sjurstøl, så mer spredt nødling, men fortsatt god sti videre til stikrysset ved elva. Det er ikke bro over Sørelva, men i dag var vannføringen relativt liten, så det var lett å hoppe over. Derfra til stølen ved Risvatnet er det kun umerket sti.

Ved en bekk som rant ned like bortenfor stølshuset hadde vi en god rast før bakkekjøret startet for alvor. På andre siden av bekken fant vi en smal sti som ledet oppover gjennom skogen. Den munnet ut i en myrbakke, og derfra måtte vi finne vår egen rute innover skaret. Et godt stykke oppe i skaret fant vi noen flere nødlinger, men det som var av sti var mest sauetråkk. Vi gikk skaret nesten til endes, klatret over ei steinur og svingte så opp mot Høgenuten. Derfra var det kort vei til toppen av Bjørndalsnuten.

Selv om det var svært disig, var det en imponerende utsikt. Fjellet stuper nesten 600 meter fra toppen og ned til Botnavatnet. Vi hadde en ny god rast ved varden, før vi tok en runde bort til neste varde og videre langs vestkanten av fjellet. Der gikk det en tydelig sti langs nibbene på kanten, med mulighet for å gå utpå og kikke ned for de som våget. Da stien igjen forsvant, skrånet vi ned gressbakkene til skaret og fulgte ruten vi kom opp helt ned til stølen.

Bjørndalsnuten er et flott fjell med storslagen utsikt, så jeg har ingen problemer med å anbefale turen. Men det er en lang og krevende tur, vel to mil tur-retur og over tusen høydemeter stigning. Du bør derfor være i brukbar form og beregne rikelig tid på turen.