Tur til Rambjørknuten

- fjelltur, topptur, langtur

Bjerkreim har mange fine fjell å gå tur i. I dag fulgte jeg den gamle drifteveien over Rambjørheia inn til foten av Rambjørknuten, som ble besteget i strålende solskinn.

Da jeg la ut fra Sandnes var himmelen dekket av et tett, grått skydekke. Da jeg passerte Ålgård og så at toppen på Fitjanuten var innhyllet i skyer, begynte jeg å lure på om dette kom til å bli bomtur. Hvor var sola som alle værmeldingene hadde lovet? Jo, den var i Bjerkreim. Da jeg kom ned fra Runaskaret var himmelen plutselig skyfri, sola strålte og alle bekymringer var glemt. Det kom til å bli en fin tur, likevel.

Og det ble det. Korteste vei til Rambjørknuten går fra Austrumdal, men denne gangen startet jeg på Hegelstad og tok den lengste ruten. En grusvei full av møkk ledet langt opp i lia til parkeringsplassen. Derfra fulgte turen den gamle drifteveien over Rambjørheia på meget godt merket sti. Den siste lårknuseren til toppen er ikke rødmerket, men en svak sti og små nødlinger viste vei. Returen gikk samme vei tilbake.

Utsikten fra den spisse toppen er praktfull. Jeg var på Vinjakula for noen dager siden, men jeg synes Rambjørknuten har finere utsikt. Toppunktet er ganske smalt og ligger helt på vestenden av fjellet, som gjør at en kan stå på kanten og se både rett ned og utover fjellandskapet rundt. Etterpå satte jeg meg i sola ved den store varden på toppen og hadde rastepause i tilnærmet vindstille sommervær. Det blir ikke bedre enn det.

Det var en lang tur, over to mil tur-retur, og det led mot kveld før jeg var tilbake. Mot slutten utviklet jeg maskinføtter, som gikk og gikk uten å bli trøttere enn de allerede var. Selv om jeg var sliten var det utrolig fint å gå med kveldsola i ansiktet, god varme i lufta og enkelte svale, forfriskende vindpust. Nok en fin tur i perfekt turvær.