Tur til Vinjakula

- fjelltur, topptur, turperle

Fjellet har vært synlig i horisonten på mange turer, og nå var tiden endelig kommet for å bestige den mektige Vinjakula.

Det går to merkede ruter til toppen av Vinjakula, en fra hver side av fjellet. Jeg valgte å gå fra Veen i dag, som jeg tror er den tyngste av rutene. Den er minst like lang som den andre ruten, kanskje litt lenger, og har adskillig flere høydemeter stigning. Stien var veldig godt merket, så det var ingen problemer med å finne veien. Det så ut som de røde merkene var pusset opp for ikke lenge siden.

Det ble en fantastisk fin tur. Været var strålende, omtrent like godt som på forrige tur. Sol, varmt og bare en svak vind på utsatte steder. Turen var relativt tung. Det er lenger enn det ser ut til på kartet, og det er naturligvis mye motbakke på vei opp. Jeg hadde nok noen få prosentandeler av Hågå-turen for to dager siden igjen i beina også. Men når melkesyra skvulper i årene er det bare å stoppe og se ut over den vakre naturen. Det er fine ting å se på hele veien opp. På oppturen tok jeg også korte avstikkere til de mindre toppene Bjøllefjellet, Fossliknuten og Midmårsknuten.

Utsikten fra toppen er storslagen. Det var ganske disig mot vest i dag, men i de andre retningene kunne jeg se langt inn i den norske fjellheimen. Vinjakula er såpass brei at det ikke er mulig å se ned i dalbunnen til hverken Gloppedalen eller Maudalen, som går på hver sin side av fjellet. Mye av de stupbratte dalsidene var derimot fullt synlige. Spesielt Trollakyrkja var flott. Den kan sees i sin helhet, fra topp til bunn, i stigningen opp fra Mjådalstjørna.

Alt i alt var det en praktfull tur. Har du ikke besteget Vinjakula før, eller bare gått opp fra østsiden, kan det hjertelig anbefales å ta turen opp fra vestsiden.